Da jeg møtte per tomas var jeg bare 15 år. Jeg viste ingenting om voksenlivet og om behandling av penger og konsekvenser...
Vi hadde vært sammen en stund før per tomas kjøpte seg leilighet. 2 år kanskje...
Vi bodde der et år. Det var et år med festing festing og atter festing... Ikke ryddet vi og holdt det i orden (bare når vi skulle ha fest..).
Vi brukte mere penger enn vi egentlig hadde...
Så gikk det skeis med bilen... Vi fikk et prisoverslag med verkstedet som sa det ble rundt 15-20 000,-
Per tomas gikk da i banken å spurte om hjelp og banken skulle hjelpe han med verkstedregningen.
Han satte inn bilen, å da han gikk i banken med regningen neltet banken på alt.
Senere måtte han selge bilen, gikk da i banken å snakket med dem om heftelsen på bilen. Det skulle banken ordne, så det var bare å selge bilen.
Når salget er gjort kommer det opp at kjøper ble trekt pga heftelsen... Banken bryter med sin lovnad igjen...
Regningene hopet seg opp, men ingen av oss tengte konsekvenser av dette...
Vi begynte å ta oss sammen da vi fant ut at per tomas hadde 200 000 i gjeld på ingenting egentlig... Dette var ubetalte regninger.
Vi pusser opp leiligheten. Kjøper helt nytt kjøkken, river veggen mellom kjøkkenet og stuen og maler størsteparten av leiligheten. Deretter får vi tak i en takstmann, som takster leiligheten 200 000 over kjøpsprisen.
Dette er da en super mulighet til å refinansiere og betale ut de 200 000 i tullgjeld...
torsdag 6. februar 2014
Helt ærlig. Del 1
Abonner på:
Innlegg (Atom)