bilder

Tengte jeg skulle legge ut noen bilder :)


russ 2010

Bursdagsfesten til Stine

Savner biiilen!

Julegave :)

Skoa til Per Tomas

Forlovelsesringen

Tacokveld med jentene

Tante, onkel og Eline :)

 Sussi har lyst å spise hamsteren

Fine kjæresten  min

Fine tantebarnet mitt Louise

Karusell på Tusenfryd

 Fine jentene

En liten oppramsing om hva som har skjedd det siste halåret...

I sommer fant skjefen min ut at hun skulle flytte butikken til et annet lokale, så vi rydda ut av butikken og alle varene ble kjørt til Ålesund. Jeg manglet 12 000 i lønn og ringte og ringte, men skjefen tok ikke tlf. Etter noen mnd fikk jeg halve lønna mi, men hun er fortsatt skyldig meg 6000 kr. Jeg har så å si gått arbeidsledig siden september og hun har forårsaket mye økonomiske problemer.
Den 4. desember klarte jeg å kjøre i fulla å krasje bilen vår som vi var så forferdelig glad i. Etter det har alt gått på ræva egentlig.

Jula var helt grei, jula er ikke så koselig lengre, med tanke på at nesten ingen i familien min er venner mer. Jeg gleder meg til jeg skaffer meg en egen familie og ikke trenger å være så avhengig av andre familiemedlemmer. Da er det bare oss, for Per Tomas vil aldrig svikte meg...
Jeg har så lyst på en forandring, så jeg lurer på å klippe haret mitt igjen:

Jeg har så lyst på en forandring, så jeg lurer på å klippe haret mitt igjen:

Eller så skal jeg ordne håret mitt slik igjen :

Jeg har ikke peiling, men det frister mest med kort hår da... :)

Verdens lykkeligste

Ung kvinne brutalt revet bort fra livet. Damen leste avisartikkelen nøye, selv om hun kunne hvert ord utenatt. Avisartikkelen var elleve år nå og hadde gulnet en del, men damen hadde tatt godt vare på den i en boks sammen med noen smykker og forskjellige ting som hørte datteren til. Det hadde gått hele elleve år nå siden damen hadde fått den fæle telefonen fra sykehuset. Stemmen i telefonen hadde presentert seg og sagt at hun måtte komme til sykehuset. Damen hadde spurt hva det gjalt, men fikk bare beskjed om å komme så fort som mulig. Damen hadde kjørt i all panikk og løpt inn på sykehuset og presentert seg i skranken. Hun hadde fått beskjed om å sette seg å vente. Etter noen minutter kom en mann i førtiårene å presenterte seg og ba henne bli med. Damen stoppet og spurte legen hva dette gjalt, nå ville hun hvite sannheten! Legen ba henne sette seg ned på en stol i korridoren og satte seg ned sammen med henne. -Det gjelder datteren din, sa han og så henne dypt inn i øynene. Damen ble helt stille å kjente svimmelheten og frytkten ta tak i henne. Hun så opp på han å ble helt hvit i ansiktet av kvalme da hun så blikket hans. -Jeg beklager, sa legen å la hånden sin på skulderen hennes. ,Nei! Skrek damen og reiste seg opp i all panikk. ,Nei! Hvor er hun?! Jeg vil se henne! Ropte damen og ristet i legen. Tårene sprutet ut av øynene hennes og hun skalv av frustrasjon. Legen reiste seg opp og tok tak i henne. Hun slo etter han, men legen holdt hardt rundt henne til hun hadde roet seg helt ned. Hun falt sammen som en sekk. Hun satt på gulvet å hulket å skrek. Hun satt slik en stund til hun klarte å snakke. Legen satt ved siden av henne og holdt henne i armene sine. -Jeg vil se henne sa damen. -Kom med meg, sa legen å førte henne bortover koridoren til et rom nesten helt i enden. Han åpnet døra inn til rommet og hun så datterens samboer sitte på en stol med ryggen mot dem. Han satt med hodet i hendene og gråt. Han snudde seg da han hørte noen komme inn. Han reiste seg opp og gikk mot damen. Hun hadde alldrig sett han slik før. Den blide og sterke mannen som hadde lovet henne på livet sitt å ta vare på datteren. Mannen og datteren hadde vært samboere i nesten elleve år og damen hadde blitt veldig glad i han, men hun hadde alldrig i de elleve årene sett han slik. De omfavnet hverandre og sto sllik lenge til moren brøt seg løs og løp bort til sengen. Hun strakte ut hånden for å ta tak i datterens, men da hun kjente at den var iskald skvatt hun til. -Hva skjedde spurte hun å så bort på datterens samboer. Han klarte ikke å si et ord, så legen trokket fram å fortalte hva som hadde skjedd.

Damen tørket tårene da hun forsiktig brettet sammen avispapiret å la det ned i den svarte boksen og skjøyv den under sengen. Hun la seg ned og hulket seg inn i søvne.

Hvis en så inn vinduet på den fineste restauranten i byen, kunne en se verdens lykkligste par sitte rundt et lite  bord å vente på den beste maten i deres liv. De satt med hendene knyttet inn i hverandres, og var veldig lykkelige. De satt og feiret forlovelsen. De hadde vært sammen i fire år og akuratt forlovet seg. Kvinnen var så glad for at hun hadde denne herlige mannen som tok så godt vare på henne. Hun hadde alltid hatt det tungt og gikk på de mørkeste og siste dagene, da hun møtte denne herlige mannen. Det var for fire år siden. Hun hadde tenkt å ta forvel  med dette livet, da han reddet henne med sitt herlige humør og sitt kjærlige smil. Det hadde vært kjærlighet ved første blikk fra begge sin side, og det gikk ikke lang tid før de var samboere.

Den unge kvinnen og mannen hadde vært samboere i 6 år da de startet å prøve å få barn. De hadde prøvd i nesten to år da mannen kom hjem til den gledelige nyheten om at de ventet et lite barn på 6 uker. De var overlykklige fram til den dagen hun mistet barnet. Barnet var fem måneder da hun mistet det. Men de prøvde å prøvde i fire år til. Hun mistet tre barn i disse fire årene.

Kvinnen nynnet lykkelig på en sang der hun sto å la sammen klær inne på badet. Hun subbet sakte over gulvet der hun gikk å småryddet litt i huset. Hun tok opp en handlepose på gangen å gikk opp trappen til barneværelset. Hun tok ut de nyinnkjøpte babyklærne å la de i den øverste skuffen sammen med de andre klærne. Hun satte seg ned i gyngestolen ved barnesengen å sang til magen sin. Det lykkelige paret ventet ei lita jente. Det var gått nesten syv måneder siden de hadde funnet det ut. Kvinnen hadde vært veldig redd for å miste barnet under hele svangerskapet, men nå var det bare en måned igjen til det lille nusket kom til verden, og hun gledet seg så fryktelig. Hun stoppet å gynge da hun kjente en ekstrem smerte i ryggen. Hun reiste seg opp å kjente noe renne nedover føttene sine. Hun så ned og ble forskrekket da hun så at hun sto i en stor dam av blod. I svimmelheten falt hun over ende, og det ble helt svart for henne da hun traff hodet mot komoden.

Damen våknet av en lys stemme. -Bestemor nå må du våkne! Den lille jentea løp lykkelig over gulvet og dro med seg faren sin i armen. Faren til den lille jenta smilte til damen og så den svarte boksen som var skjøvet halveis under sengen. Han så de triste øynene hennes, og han så at hun akuratt hadde grått.
Hun reiste seg tungt opp i sengen å satte seg på sengekanten. Mannen gikk bort til henne og satte seg sammen med henne. -Skal vi gå ned? Du har en kjempesnill mann som har laget en herlig middag til oss alle. Damen tok armen hans og de gikk ned. Hun ble møtt av et vindunderlig smil, og så dypt inn i øynene til den herlige legen hun hadde møtt på sykehuset for elleve år siden.

Ser du inn vinduet å ser denne familien, kan du tro at det er verdens lykkeligste familie der de sitter rundt bordet. En far og datteren hans, en bestemor og hennes mann.

what to do ?

Faen så kjedelig det er å gå hjemme! Hva skal jeg finne på da? Kunne sikkert ha sovet hele dagen, men blir tullete i hodet av det..
Jeg skal på tacokveld til true i dag, og gleder meg, så tiden går jo enda saktere på grunn av det. Ikke har vi TV, bare internett, men vet ikke noe å laste ned å se på heller, seriene jeg følger med har jeg for det meste sett det siste av.. :/

 

 Søte Sussimi <3

 Knøken fra Bae

 Louisepia mi :)

Haha, bestemor :) 

 Kjære pusen min ;)

Her er noen bilder, noen resulterer i kjedsomhet da... :)

See you in another life brother !

Alt bare faller sammen! Det er ingenting som er som det skal lengre. Det er litt vanskelig å skrive når en ikke kan være for detaljert, men jeg må bare få det ut. En blir syk i hodet av å ha økonomiproblemer, syk i hodet åsså! Etter at jeg krasjet bilen har alt bare rast sammen! Alt skal skje på en gang! Kan ikke problemer og nedturer dele seg ut over hele livet da, isteden for at alt kommer på an gang? Eller skal livet mitt bare bestå av nedturer? Det virker som om det er en opptur så fem store og tunge nedturer, så kommer det et pittelite gløtt i tunnellen, så er det fem nedturer igjen!
" Men du kan da tenke slik da  at når du er på bunnen er det bare en vei og det er opp!" Men når du har sunket under bunnen, hva skal en gjøre da??  Bare ligge der å kravle som et skadet innsekt å se på andre folk som har det så supert å bra?
Når det gjelder familien min også, det er jeg som er venner med alle. For jeg har en familie der de nærmeste familiemedlemmene ikke snakker sammen, å det har de vel ikke gjort på en fem seks år... Og den som prøver å holde alle sammen, altså limet i familien, det er den alle skal kjefte på! "Å vi er så skuffet over deg!" Å du er så dom, du tenker ikke med hodet, du er en liten drittunge"Å du har det ikke vanskelig, så det er bare du å skjerpe deg!" bla bla! Hva faen vet folk om hvordan jeg har det når de ikke spør en gang!? De som uttaler seg om slik, må først tenke seg om! Hvordan kan noen hvite hvordan jeg har det når de ikke spør?!?
Jeg er så frustrert å lei av livet! Hvor mye skal jeg takle før det er nok? Hvor går grensa?
Jeg håper virkelig at noen kan bestemme seg for at ting skal ordne seg for meg. Kan det ikke skrives at ting skal ordne seg for Kristin? Men er en ting bestemt, kan en vel ikke endre det, er det noe som er bestemt at skal skje, så skjer det. We can never go back an rewright history.

Jeg sier det som Desmond sier i LOST - See you in another life Brother !