See you in another life brother !

Alt bare faller sammen! Det er ingenting som er som det skal lengre. Det er litt vanskelig å skrive når en ikke kan være for detaljert, men jeg må bare få det ut. En blir syk i hodet av å ha økonomiproblemer, syk i hodet åsså! Etter at jeg krasjet bilen har alt bare rast sammen! Alt skal skje på en gang! Kan ikke problemer og nedturer dele seg ut over hele livet da, isteden for at alt kommer på an gang? Eller skal livet mitt bare bestå av nedturer? Det virker som om det er en opptur så fem store og tunge nedturer, så kommer det et pittelite gløtt i tunnellen, så er det fem nedturer igjen!
" Men du kan da tenke slik da  at når du er på bunnen er det bare en vei og det er opp!" Men når du har sunket under bunnen, hva skal en gjøre da??  Bare ligge der å kravle som et skadet innsekt å se på andre folk som har det så supert å bra?
Når det gjelder familien min også, det er jeg som er venner med alle. For jeg har en familie der de nærmeste familiemedlemmene ikke snakker sammen, å det har de vel ikke gjort på en fem seks år... Og den som prøver å holde alle sammen, altså limet i familien, det er den alle skal kjefte på! "Å vi er så skuffet over deg!" Å du er så dom, du tenker ikke med hodet, du er en liten drittunge"Å du har det ikke vanskelig, så det er bare du å skjerpe deg!" bla bla! Hva faen vet folk om hvordan jeg har det når de ikke spør en gang!? De som uttaler seg om slik, må først tenke seg om! Hvordan kan noen hvite hvordan jeg har det når de ikke spør?!?
Jeg er så frustrert å lei av livet! Hvor mye skal jeg takle før det er nok? Hvor går grensa?
Jeg håper virkelig at noen kan bestemme seg for at ting skal ordne seg for meg. Kan det ikke skrives at ting skal ordne seg for Kristin? Men er en ting bestemt, kan en vel ikke endre det, er det noe som er bestemt at skal skje, så skjer det. We can never go back an rewright history.

Jeg sier det som Desmond sier i LOST - See you in another life Brother !