Verdens lykkeligste

Ung kvinne brutalt revet bort fra livet. Damen leste avisartikkelen nøye, selv om hun kunne hvert ord utenatt. Avisartikkelen var elleve år nå og hadde gulnet en del, men damen hadde tatt godt vare på den i en boks sammen med noen smykker og forskjellige ting som hørte datteren til. Det hadde gått hele elleve år nå siden damen hadde fått den fæle telefonen fra sykehuset. Stemmen i telefonen hadde presentert seg og sagt at hun måtte komme til sykehuset. Damen hadde spurt hva det gjalt, men fikk bare beskjed om å komme så fort som mulig. Damen hadde kjørt i all panikk og løpt inn på sykehuset og presentert seg i skranken. Hun hadde fått beskjed om å sette seg å vente. Etter noen minutter kom en mann i førtiårene å presenterte seg og ba henne bli med. Damen stoppet og spurte legen hva dette gjalt, nå ville hun hvite sannheten! Legen ba henne sette seg ned på en stol i korridoren og satte seg ned sammen med henne. -Det gjelder datteren din, sa han og så henne dypt inn i øynene. Damen ble helt stille å kjente svimmelheten og frytkten ta tak i henne. Hun så opp på han å ble helt hvit i ansiktet av kvalme da hun så blikket hans. -Jeg beklager, sa legen å la hånden sin på skulderen hennes. ,Nei! Skrek damen og reiste seg opp i all panikk. ,Nei! Hvor er hun?! Jeg vil se henne! Ropte damen og ristet i legen. Tårene sprutet ut av øynene hennes og hun skalv av frustrasjon. Legen reiste seg opp og tok tak i henne. Hun slo etter han, men legen holdt hardt rundt henne til hun hadde roet seg helt ned. Hun falt sammen som en sekk. Hun satt på gulvet å hulket å skrek. Hun satt slik en stund til hun klarte å snakke. Legen satt ved siden av henne og holdt henne i armene sine. -Jeg vil se henne sa damen. -Kom med meg, sa legen å førte henne bortover koridoren til et rom nesten helt i enden. Han åpnet døra inn til rommet og hun så datterens samboer sitte på en stol med ryggen mot dem. Han satt med hodet i hendene og gråt. Han snudde seg da han hørte noen komme inn. Han reiste seg opp og gikk mot damen. Hun hadde alldrig sett han slik før. Den blide og sterke mannen som hadde lovet henne på livet sitt å ta vare på datteren. Mannen og datteren hadde vært samboere i nesten elleve år og damen hadde blitt veldig glad i han, men hun hadde alldrig i de elleve årene sett han slik. De omfavnet hverandre og sto sllik lenge til moren brøt seg løs og løp bort til sengen. Hun strakte ut hånden for å ta tak i datterens, men da hun kjente at den var iskald skvatt hun til. -Hva skjedde spurte hun å så bort på datterens samboer. Han klarte ikke å si et ord, så legen trokket fram å fortalte hva som hadde skjedd.

Damen tørket tårene da hun forsiktig brettet sammen avispapiret å la det ned i den svarte boksen og skjøyv den under sengen. Hun la seg ned og hulket seg inn i søvne.

Hvis en så inn vinduet på den fineste restauranten i byen, kunne en se verdens lykkligste par sitte rundt et lite  bord å vente på den beste maten i deres liv. De satt med hendene knyttet inn i hverandres, og var veldig lykkelige. De satt og feiret forlovelsen. De hadde vært sammen i fire år og akuratt forlovet seg. Kvinnen var så glad for at hun hadde denne herlige mannen som tok så godt vare på henne. Hun hadde alltid hatt det tungt og gikk på de mørkeste og siste dagene, da hun møtte denne herlige mannen. Det var for fire år siden. Hun hadde tenkt å ta forvel  med dette livet, da han reddet henne med sitt herlige humør og sitt kjærlige smil. Det hadde vært kjærlighet ved første blikk fra begge sin side, og det gikk ikke lang tid før de var samboere.

Den unge kvinnen og mannen hadde vært samboere i 6 år da de startet å prøve å få barn. De hadde prøvd i nesten to år da mannen kom hjem til den gledelige nyheten om at de ventet et lite barn på 6 uker. De var overlykklige fram til den dagen hun mistet barnet. Barnet var fem måneder da hun mistet det. Men de prøvde å prøvde i fire år til. Hun mistet tre barn i disse fire årene.

Kvinnen nynnet lykkelig på en sang der hun sto å la sammen klær inne på badet. Hun subbet sakte over gulvet der hun gikk å småryddet litt i huset. Hun tok opp en handlepose på gangen å gikk opp trappen til barneværelset. Hun tok ut de nyinnkjøpte babyklærne å la de i den øverste skuffen sammen med de andre klærne. Hun satte seg ned i gyngestolen ved barnesengen å sang til magen sin. Det lykkelige paret ventet ei lita jente. Det var gått nesten syv måneder siden de hadde funnet det ut. Kvinnen hadde vært veldig redd for å miste barnet under hele svangerskapet, men nå var det bare en måned igjen til det lille nusket kom til verden, og hun gledet seg så fryktelig. Hun stoppet å gynge da hun kjente en ekstrem smerte i ryggen. Hun reiste seg opp å kjente noe renne nedover føttene sine. Hun så ned og ble forskrekket da hun så at hun sto i en stor dam av blod. I svimmelheten falt hun over ende, og det ble helt svart for henne da hun traff hodet mot komoden.

Damen våknet av en lys stemme. -Bestemor nå må du våkne! Den lille jentea løp lykkelig over gulvet og dro med seg faren sin i armen. Faren til den lille jenta smilte til damen og så den svarte boksen som var skjøvet halveis under sengen. Han så de triste øynene hennes, og han så at hun akuratt hadde grått.
Hun reiste seg tungt opp i sengen å satte seg på sengekanten. Mannen gikk bort til henne og satte seg sammen med henne. -Skal vi gå ned? Du har en kjempesnill mann som har laget en herlig middag til oss alle. Damen tok armen hans og de gikk ned. Hun ble møtt av et vindunderlig smil, og så dypt inn i øynene til den herlige legen hun hadde møtt på sykehuset for elleve år siden.

Ser du inn vinduet å ser denne familien, kan du tro at det er verdens lykkeligste familie der de sitter rundt bordet. En far og datteren hans, en bestemor og hennes mann.