ei god venninde av meg er en super skribent, hun skrev f. eks dette:
Av hat formet du meg gjennom tiden,
Av din bitterhet ble jeg skapt.
Jeg er din datter, men kun i natten
Og jeg har æren til å eie all din forakt.
I smerte malte du meg frem i dagen,
Men kun i farger som svart og hvitt.
Du ser på meg med trette øyne,
Dette pikebarn du ikke lenger ønsker å kalle ditt.
Mitt vesen er blitt elsket på avstand.
Aldri har jeg blitt elsket i helhet av deg.
Tomhet ligger i ordet mamma,
Men enda mer tomhet ligger mellom deg og meg.
Men selv om jeg ikke eksisterer i din verden.
Klamrer jeg meg om varmen din.
For mamma hør min bønn når jeg gråter.
Du eksister fortsatt i dagen min.
Så hør mine endeløse bønner,
De er forkled i tidløse ord.
Jeg vil du skal elske meg høyere enn noe annet.
Høyere enn alt på denne jord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar