mandag 15. desember 2008

Sårt

ei god venninnnde som er en super skribent, skrev det


Av hat formet du meg gjennom tiden,

Av din bitterhet ble jeg skapt.

Jeg er din datter, men kun i natten

Og jeg har æren til å eie all din forakt.


I smerte malte du meg frem i dagen,

Men kun i farger som svart og hvitt.

Du ser på meg med trette øyne,

Dette pikebarn du ikke lenger ønsker å kalle ditt.


Mitt vesen er blitt elsket på avstand.

Aldri har jeg blitt elsket i helhet av deg.

Tomhet ligger i ordet mamma,

Men enda mer tomhet ligger mellom deg og meg.


Men selv om jeg ikke eksisterer i din verden.

Klamrer jeg meg om varmen din.

For mamma hør min bønn når jeg gråter.

Du eksister fortsatt i dagen min.


Så hør mine endeløse bønner,

De er forkled i tidløse ord.

Jeg vil du skal elske meg høyere enn noe annet.

Høyere enn alt på denne jord.

Ingen kommentarer: